Målet er OL i Beijing - Intervju med Isak Stiansson Pedersen

Isak Stiansson Pedersen er tilbake som utøver for Vågstranda IL og i den anledning inviterte vi Isak til en liten prat om bakgrunnen for dette, planer fremover og litt annet.
Vi møter Isak rett etter en god treningsøkt og bare dager før han reiser til de franske alper for trening i høyden og på snø. Isak takker høflig nei til en kopp kaffe, et glass iskaldt vann frister mer etter dagens økt.

Ja Isak, du tok kontakt for en tid tilbake og ønsket å stå i Vågstranda IL. Det er vi jo glade for, men hva er bakgrunnen for dette?

Jeg har vært i Henning Skilag i mange år og hatt det bra der. Forrige sesong ble det dog trenerskifte, og det fungerte ikke helt bra, vi kom ikke skikkelig overens, var uenige om treningsopplegg og det ble generelt dårlig stemning.
 Nå er også opplegget med det Islandske landslaget såpass bra at man egentlig ikke har behov for å være en del av en satsningsklubb ved siden av. Vi har mye samlinger og tett oppfølging, da kunne jeg like gjerne stå i Vågstranda siden jeg ikke har noe med Henning Skilag å gjøre mer

 
Det er jo stas for oss Isak, at du står i moderklubben Vågstranda IL. Kan du ikke fortelle oss om planene for kommende sesong og målsetningene dine?

Tja, alt er ikke helt spikret. Men første konkurranse er nord i Finland, som er åpningsrennet der. Det har vært tradisjon for det Islandske landslaget. Dette går i starten av november, og er tilsvarende som at i Norge er det Beitostølen det er åpningsrenn. I Finland deltar typisk det russiske landslaget med Bolsjunov og co, en del svensker, vi fra Island og naturligvis Finnene da.
 Videre utover blir det Norgescup og noen renn i Sverige. Så blir det jo forhåpentligvis OL da, det er det store målet. Hadde vært stort å få tatt turen Kina og Beijing i slutten av februar og deltatt der for Island.

 
Hva skal til for at du blir en del av det Islandske laget som reiser til OL?

Vel, man må først og fremst komme under et visst antall FIS poeng, det kommer et krav der som man må være innenfor. Så må jeg jo være bedre enn de andre som har lyst å gå for Island da. Det er flere på laget som har tatt steg og begynner å bli bra. I utgangspunktet har Island en plass i OL, men siden vi har Snorri som er under 60 FIS poeng, noe som betyr at han har sikret Island en ekstra plass som følge av at han er såpass bra ranket da.
 Så nå er vi egentlig 3 utøver som slåss om å få den siste plassen egentlig. Jeg har jo tidligere vært best av de tre, men vi er nok forholdsvis jevne. Jeg er ikke spesielt sterk tidlig i sesongen, mens det er en annen på laget som har gode resultater nå på rulleski. Jeg satser på å trøkke til og bli best av oss tre i hvert fall.

 Du var jo ivrig å gå på ski på Myr og oppover mot Lågfjellet når du var veldig ung og du gikk en del renn lokalt. Etter hvert flyttet du for å satse på ski? Hvor har egentlig ferden gått frem til i dag?

Jeg flyttet først til Stranda for å gå videregående der, gikk tre år der på skilinja, så ble det ett år på Steinkjer, videre to år i Trondheim og nå da på Sjusjøen. Så det har blitt 7 år nå med trening og langrenn.

Kan du fortelle litt om treningshverdagen din? Gjerne litt om hvordan det er på sommer, og nå på høst/vinter?

På sommeren er det mengde som gjelder, opp mot 80 timer i måneden med trening, stort sett rolig, men 1-2 intervaller i uken. Da er det også stort sett lengre intervaller. Så om sommeren så er det kombinasjon av rulleski, løping og styrketrening.
Utover høsten så blir det ned i mengde, rundt 70 timer i måneden, men 2-3 intervaller i uken, da gjerne hardere og litt kortere terskelintervaller, f. eks 10 x 3 minutt.
Totalt sett så trener jeg ca 800 timer i året.

Treneren min har tidligere vært trener for Erik Valnes som er høyt oppe blant de norske løperne og er på landslaget i sprint. Han har fremdeles god kontakt med han og vi henter mye inspirasjon fra det han har gjort. Vi måler også mye laktatverdier, spesielt i høyden, men også mye ellers for å følge med på at man ligger på riktig intensitet.

Du er bosatt på Sjusjøen og har treningshverdagen din der. Har du noen faste treningskompiser?

Ja, trener en del med Skinstad, som er en del av Veidekke laget som er rett under langslaget. Så bodde jeg to år med Thomas Maloney som representerer Irland og trente mye med han. Han har jo blitt veldig bra og har vært inne på topp 10 i world cup renn. Han kommer av og til ned til Sjusjøen og trener der en uke, så reiser jeg av og til opp til Trondheim og trener med han en uke. Han følger også det islandske opplegget denne sesongen og er med på samlingene våre. Så der har vi en bra målestokk, da han har prestert helt der oppe

Og Sjusjøen er vel et perfekt sted å være for en langrennsløper?

Ja, det er det absolutt. Både sommer og vinter. Det er vel en 600-km med langrennsspor som henger sammen i området her og egne rulleskiløyper på sommeren, og store åpne områder å løpe i også. Så det er optimalt ja.

Men du har ikke fått noe snø under bena enda eller?

Nei, men det blir nå når vi reiser til Frankrike. Da blir det to økter pr. dag. En på bre hvor vi får gått på ski og en økt med løping eller rulleski. Vi blir der nede i 14 dager og skal bo på 2.200 meter over havet. Breen vi skal trene på ligger på ca 3.500 meter over havet, så høyt har jeg aldri trent før, så det skal bli spennende.
 Lagkameraten min Snorri, som tidligere har vært en del av det norske landslaget har vært mye i høyden tidligere og forteller at i strten så føles det som det neste ikke går fremover når man er på bre og skal ha rolig økter i den høyden, det blir bare slik for å holde pulsen nede. Det skal bli spennende.

Hvilke erfaringer har du med høyder og hvordan det virker på kroppen?

Det høgste jeg har vært tidligere er på 2.900 meter over havet, men da var det tur opp og ned. Vi lå ikke på 2.900 meter og trente. Men jeg merket veldig godt de siste par hundre høydemetrene. Det er gjerne slik at det første døgnet i høyden er normalt, da har ikke kroppen tilpasset seg enda. Dag to og tre er egentlig verst, da må man ta det ekstremt rolig, det er gåtempo, hvis ikke skyter pulsen i været. Kan reise meg opp og gå ut døra, så har man nesten 150 i puls, veldig spesielt. Men på dag 4 og 5 så er det mer normalt igjen og man har tilpasset seg forholdene.
 Det er en viktig del av forberedelsene til Beijing, hvor løypene ligger på rundt 1.750 meter over havet. Vi hadde en samling i høyden tidligere, så har vi den nå og så skal vi ha en høydesamling til rundt juletider en gang.

Hvor mange er det som reiser ned til Frankrike fra det Islandske landslaget?

Det blir to kvinnelige utøvere, fire herreløpere og en trener.

Hvilke distanser føler du er din beste og hvilke løyper liker du best?

Jeg er først og fremst en sprinter, både klassisk og fristil. De siste årene har jeg nok vært best i fristil. Går også 15 km fristil, der må jeg nok ikke ha altfor harde løyper for at jeg skal trives. I sprint så er ikke det så nøye, men om jeg skal si noe der, så er vil jeg nok helst ikke ha de mest tekniske løypene med mye brå svinger. Så det er sprint og 15 km, mulig jeg deltar på en og annen 30 km i løpet av sesongen, men da blir det mest for gjennomkjøringen sin del.

Hva er det største du har opplevd i skisporet hittil i karrieren?

Resultatmessig så er nok NM i Konnerud i 2019, det var en opptur. Da var jeg i veldig god form. Husker godt et norgescuprenn to uker før NM på Konnerud i januar. Det var et klassisk sprintrenn, husker at jeg ble ikke stiv og kunne bare mate på. Dessverre fikk jeg et fall 200 meter før mål, hadde ikke det skjedd hadde jeg blitt topp 15. I NM kom jeg blant topp 30 som er veldig bra. Da gikk jeg blant annet i heat med Martin Johnsrud Sundby og flere andre som går world cup. Det var veldig motiverende, for da ser man at det er mulig og ikke så ekstremt fjernt.
 
 Var jo også med Island i OL, da var jeg ikke i all verdens form, og vi var jo faktisk syk hele gjengen på landslaget. Husker at dagen før renn, så var jeg så dårlig at jeg knapt stod på bena. Vi trodde vi måtte avbryte og reise hjem, men vi kom oss noenlunde til hektene. Personlig så gikk det allikevel bra, da jeg gjorde mitt beste sprintrenn i karrieren til da den gangen.
 Ellers er jo det en stor opplevelse og et voldsomt sirkus. Alle vi som er deltakere bor i en enorm deltakerlandsby, alle utenom nordmenn da selvfølgelig. De har jo eget opplegg. Så vi står i matkø til måltider og slikt. Jeg stod blant annet rett bak Shaun White i matkø, han er jo en megastjerne på snowboard med flere OL gull blant annet.
 Norge har vel gjerne med egne senger, kokker, mat og alt mulig, så det er forskjeller. Er vel egentlig litt sært, men der er det vel penger og midler for å legge best mulig til rette.

Du representerer Island og deltatt i store mesterskap for det Islandske landslaget. Kan du si noe om din Islandske bakgrunn? Kan jo være noen som ikke kjenner til det?

Det er jo rett og slett fordi mamma er islandsk, og siden de ikke er gift så er det slik at jeg også da har islandsk statsborgerskap. Så jeg har bare det, ikke noe todelt greier. Det er jo ikke så trangt nåløye som i Norge heller å gå for Island, i Norge er det så ekstremt mange på så høyt nivå, at det er mer eller mindre håpløst. Det er vel omtrent 100 løpere i Norge som satser alt på langrenn og antagelig 50 løpere som kunne hevdet seg bra i world cup renn.

 Er du ofte på Island?

Ja, en to-tre ganger i året, i hvert fall før koronaen. Gjerne to samlinger med landslaget og så det islandske mesterskapet

Kan du si noe om hva som skal til for å ta steget helt i toppen og hevde seg i world cup for eksempel?

Det er først og fremst kontinuitet i treningen, det er nok det viktigste. Få trent godt over tid, unngå skade og investere i ski. Det er jo slik at de beste skiene går til Klæbo, så er det neste nivå, så neste nivå og slik går det før resterende får plukke. Alt etter det går til butikk. Så toppløperne er best trent, men de har også tilgang på best utstyr, så der også er man litt bakpå og gjør det enda vanskeligere å slå igjennom.
 
Ja, hvor stor forskjell er det egentlig på skiene og utstyret?

Det kan være ganske stor forskjell, men det kan være dager da man har ganske likt utstyr. Kan jo nevne at for noen år siden gikk Thomas Maloney med svenskene. Svenskene klaget på ski og smørere etter hvert eneste renn. Mens Thomas som gikk på svenskene sine andresortering av ski tok stadig nye steg og gikk sine livs løp. Han hadde aldri hatt sponsede ski tidligere og nå slo han svenskene og gikk seg inn i topp 30 i world cup med de skiene svenskene ikke ville ha. Så da var det nok helst at svenskene ikke var i like god form.
Da jeg gikk NM i Konnerud hadde jeg veldig gode ski, og følte jeg hadde like gode ski som Sundby i heatet der vi gikk sammen.
 
Du nevner store forskjeller på ski, hva går det i? Er det selve skia, er det smøring eller hva er det? Kan du forklare litt om det?

Det er type ski mest av alt. Jeg har nå 14 par konkurranseski, til alt mulig slags føre. I fjor f. eks fikk jeg tak i tre nye par skøyeski, og det ene paret der var helt elendig, som å gå på sandpapir. Så når man kommer borti slike ski, så er det ikke noe poeng å slipe på de eller noe som helst. Bare å levere tilbake, for de kommer aldri til å bli bra.
 Det er slik at skisålen er på en rull, og en slik rull lager man vel 50 par ski av. Så er det slik at midt inne i denne rullen er det det man får de beste skia av. Så de blir tatt ut til racing og testing og går til de som konkurrerer og får ski. Det som er ytterst på rullen blir som regel ski som da går til butikker og det åpne markedet. Men du kan være heldig å få ski i butikk som er like gode som de racing skiene som går til elite, men da er man heldig og det er langt mellom de parene der.
 Så det er slik at den gode delen av en rull går til de beste for testing.
 Så er det jo forskjell på en eliteutøver og en mosjonist. Jeg hadde et par ski som var helt elendig som jeg solgte på finn. Den mosjonisten var superhappy og jeg fikk tilbakemelding fra han at han aldri har opplevd bedre ski. Så det er litt forskjell på hva man er vant til her. Så sier det kanskje litt om hva han har hatt tidligere og da.
 
Det går tydeligvis mye ski. Må du kjøpe alt selv, får du noe sponset eller hvordan er det for deg?

Jeg kjøper for halv pris og kan levere inn ski jeg ikke er fornøyd med. Greit nok å få byttet inn ski jeg ikke er fornøyd med, men det blir uansett dyrt nok.
Det er forskjell på en islandsk landslagsløper og en norsk landslagsløper, men det skal det være også. Men man får komme seg opp i nivå, så blir det vel bedring på sponsing og ski for meg også.

 
Du har nå blitt 24 år og er jo fremdeles ung innenfor langrenn. Noen få slår igjennom veldig ung, mens andre er jo blitt 30 før de etablerer seg i toppen. Hva tenker du om det?

Ja, det er litt frustrerende, veldig få som når toppen i ung alder, det er Klæbo, Valnes, Northug. Men stort sett så slår utøver igjennom fra de er 26 år og eldre. Det er jo utøvere som har vært på bra nivå lenge, men som virkelig slår igjennom når de er 30 år også, så det er lit ulikt. Det handler nok om at man må ha trent godt gjennom mange år med kontinuitet.

Hvordan er motivasjonen din nå?

Motivasjonen min har vært bra den, men sesongen som har vært har vært litt tung. Når man legger ned så mye trening og opplever tilbakegang, så er det krevende og kjedelig. Men ser lyst på tiden fremover nå, er motivert og positiv til at jeg skal få en god sesong og få bedre resultater. Så lenge man føler fremgang er motivasjonen til stede den, men må ha noen bekreftelser på at noe er bra i hvert fall, er alt bare motgang så er det tyngre.
 Det er jo ikke alltid like stas å trene heller, når man skal ut på dagens andre økt for 14 dag på rad og det regner hver dag, da er det ikke like motiverende å gå i gang, men det må gjøres, hvis ikke kommer du ingen vei. Gidder man ikke, så er det ikke noe poeng i holde på med dette.

Det blir ikke mye tid til utskeielser? Ofrer du mye?

Nei, det gjør ikke det. En har det jo litt friere sånn i mai/juni. Da får man brukt tid med kompiser, kan unnse seg en fest med kompiser iblant, det er kjekt, og den tiden der dekker behovet mitt. Jeg trives med å kjøre på med langrenn og trening, og føler ikke at jeg ofrer noe sånn sett. Hadde ikke holdt på om jeg følte det slik. Tenker jeg får oppleve veldig mye gjennom idretten min og har det veldig kjekt.

Hva er den store drømmen og den ultimate målsetningen din?

Den store drømmen er jo å stå på pallen i OL eller VM, det er ikke sikkert man lykkes med det. Men det er jo drømmen. Det hadde vært utrolig artig. Man må i hvert fall tenke at ingenting er umulig, at er man heldig med skader, har kontinuitet så kan ting skje. Det må man ha troa på, nivået er naturligvis skyhøyt og alt må klaffe naturligvis over tid.

Vi takker for praten Isak og ønsker deg lykke til med sesongen, vi skal følge med. Vi fikser noe treningstøy til deg med VIL logo, det har du sikkert bruk for.

Jo, tusen takk og takk for praten.